21.05.2019

DNF bygger Norges største næringsbygg av tre

Nybrottsarbeid gjør Finansparken til et smartbygg som er rystet for fremtidens værforhold.

– Dette er et kjempekjekt, men meget krevende prosjekt, sier Bjørn Kjetil Frøiland DNFs prosjektleder for Finansparken.  

Det nye bygget i Bjergsted i Stavanger, som blir SpareBank 1 SR-Banks nye hovedkontor, vil med sine totalt 22.600 kvadratmeter være et av Europas aller største næringsbygg basert på tre som bærende konstruksjoner. 
 
DNF har ansvar for alt arbeid innen ventilasjon, rør, sentralstøvsuger, automasjon og elektro på byggeprosjektet, og det er DNFs egne folk som har gjort prosjekteringen i BIM. 
 
– Vi har tatt i bruk mange nye løsninger for at bygget skal være så energibesparende og effektivt som mulig, forteller Frøiland. 
 
Finansparken er miljøsertifisert i BREEAM-klasse «Excellence», noe som stiller en rekke krav til både byggeprosess, valg av materialer og det ferdige resultatet. 
 
 

24 energibrønner

 
Blant løsningene som skal sørge for at bygget lever opp til sin høye miljøprofil, er det boret ut 24 energibrønnene, som til sammen går 5760 meter under bakken. 
 
– Dette er nybrottsarbeid som vil gi lavere energikostnader. Energien vi henter opp av brønnene blir brukt til oppvarming av bygget og kjøling av maskiner, sier Frøiland. 

Videre kan han fortelle at fire varmepumper er byttet ut til én CO2 rack varmepumpe. 
 
– Den er «custom made». Dette har vi gjort for å få en større fleksibilitet og driftssikkerhet. Den har kapasitet på over 600 kW kjøling.
 
Det var midlertid ikke bare, bare å frakte den nesten seks tonn tunge varmepumpen til teknisk rom, tre etasjer under bakken.

To trucker og ni mann måtte til da pumpen skulle ned bakker og rundt svinger, og passere partier med bare halvannen centimeters klaring opp til taket. 
 
– Jeg var rimelig svett, men det gikk godt takket være et veldig bra samarbeid, sier prosjektlederen.  
 

Hybrid løsning
 

Varmepumpen og de 21.000 meterne med gulvvarmerør som DNF har lagt ned, vil gi samtlige arbeidsplasser i Finansparken behagelig gulvvarme.

DNF har også sørget for at en raskt kan lufte ut bygget, dersom det skulle bli for varmt, noe det fort kan bli når store deler av fasaden er av glass. 
 
– Ventilasjonsanlegget er en såkalt hybrid løsning. Vi har montert opp vifter som vil lufte ut når det blir for varmt, uten at det brukes særlig energi på det, sier prosjektlederen.  

Friskluftinntaket til ventilasjonsaggregatet er produsert i to rør med spesialbend i betong. Disse er plassert under gulvet i kjelleren og erstatter betongkulvert frem til ventilasjonsaggregatet som er plassert midt i bygget.
 

Porsjonerer regnet

 
Og skulle styrtregnet slå til, vil det levende sedum-dekket på taket, samt det installerte fordrøyningskammeret, forhindre at regnet herfra bidrar til oversvømmelse på kommunenes rørsystem. 
 
– Mye regn kan lett føre til problemer, men her vil et magasin samle opp vannet og porsjonere det ut. Det kan nesten sammenlignes med en stor vannkanne, forklarer Frøiland.   
 

Styres av smarttelefon 

 
Ellers har Finansparken en rekke tekniske løsninger som gjør at bygget kan kategoriseres som et smartbygg.

Det er utstyrt med alt fra sensorer som måler luftkvalitet og temperatur, til teknologi som vil gi brukerne mulighet til å booke møterom, samt gi dem en nøyaktig veibeskrivelsen til rommet via smarttelefonen. 
 
– Bygget er tiltenkt å kunne styres ved bruk av en app på mobiltelefonen, sier Thor Inge Asbjørnsen fra DNF, som har hovedansvar for elektrodelen av prosjektet.  

Også når det gjelder data- og nettverkssikkerhet, skiller Finansparken seg ut fra et vanlig kontorbygg. I datanettverket er det installert 1000 fiberpunkt for å sikre en redundant og ekstra sikker løsning. 
 
– Nettverket vil fortsatt fungere dersom det skulle oppstå brudd i en ledning, sier Asbjørnsen. 
 

Mobildekning under bakken

 
At tre av de totalt 10 etasjene er under bakken, hvor det vanligvis ikke er mobildekning, er også tatt høyde for. 
 
– Det er satt opp antenner i alle rom, noe som vil gi dekning uansett hvor i bygget du befinner deg, sier Asbjørnsen.  

Og skulle strømmen gå i Stavanger, vil en egen strømgenerator ta over, slik at brukerne uavbrutt kan jobbe videre.

De to installerte UPS-ene, som er redundant på 80 KVA hver, vil også sikre at brukerne ikke mister ulagret data under et eventuelt strømbrudd.
 

4 kilometer LED-stripelys

 
Arkitektonisk skiller også Finansparken seg fra et ordinært kontorbygg. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene, noe de rundt 4 kilometerne med LED-stripelys er et eksempel på.

Stripene gir bra belysning og samtidig en sømløs helhet som fremhever byggets arkitektoniske kvaliteter. 
 
– Det har vært litt av en jobb. Det er ikke ofte vi må bruke både en elektriker, rørlegger og ventilasjonsmontør for å få opp belysningen, sier Frøiland.  

En annen viktig jobb som er gjort er å ID-tagge samtlige av de 25 000 ledningene og komponentene som er lagt ned i bygningsmassen.
 
– Ved fremtidig arbeid i bygget trenger ingen å lure på om de holder i riktig ledning. De vil ha full oversikt, sier Asbjørnsen. 
  

Godt samarbeid

 
Både Asbjørnsen og Frøiland mener at det gode samarbeidet på tvers av fagene har vært en nøkkelfaktor til at de nye løsningene og ideene har fungert så bra i Finansparken-prosjektet. 
 
– I teamet vårt har vi folk fra Norge, Polen, Tyskland, Danmark og Litauen, i tillegg til en bergenser. Det gir et bra mangfold og samarbeidet har vært kanonbra, sier Frøiland. 
 

Klart i november

 
Finansparken skal stå helt klar til bruk i november 2019, men det er ikke et prosjekt Frøiland vil glemme med det første.
 
– Det er ikke så mange bygg som dette du får være med på, og jeg er skikkelig stolt av det vi har fått til, sier prosjektlederen.