Buskerudbyen – for å unngå en krise

11.12.2009

Bybåndet fra Lier til Kongsberg utvikler seg som en stadig mer attraktiv region. Men befolkningsvekst fører til trafikkvekst og kan føre til trafikkaos og stagnasjon. Myndighetene må sammen ta grep om utviklingen. Og det haster.

Distriktssekretær Kim-Louis Belaska, LO Buskerud
Regiondirektør Per Steinar Jensen, NHO Buskerud
Daglig leder Hans Petter Tonum, Drammen Næringslivsforening
Daglig leder Karin Gauteplass, Kongsberg Næringsforening og Handelskammer

Bybåndet fra Lier til Kongsberg utvikler seg som en stadig mer attraktiv region.
Men befolkningsvekst fører til trafikkvekst og kan føre til trafikkaos og stagnasjon. Myndighetene må sammen ta grep om utviklingen. Og det haster.

Flere rangeringer indikerer at Buskerudbyregionen er i norgestoppen når det gjelder utvikling av vår evne til verdiskaping. Forholdene ligger vel til rette for en positiv utvikling videre, hvis alle tenker langsiktig og arbeider sammen.

Prognoser for befolkningsvekst og økt trafikk i Buskerudbyen framstår som en stor utfordring. Antall innbyggere kan øke fra 147.000 til 190.000 innen 2030. Dersom areal- og transportpolitikken i Buskerudbyen videreføres etter dagens mønster, vil effekten av de siste tiårs veginvesteringer bli avløst av køer og liten framkommelighet for alle, også for næringslivets transporter. Tettstedenes attraktivitet vil reduseres som følge av dårligere tilgjengelighet og økte miljøplager. Hele regionens konkurransekraft vil dermed svekkes. Man kan ikke løse vekstutfordringene i byområder som Buskerudbyen ved utelukkende å bygge ut vegnettet. Klimaforliket fra i fjor viser at en slik strategi neppe vil få politisk oppslutning i Stortinget.

Kommunene i bybåndet fra Lier til Kongsberg har sammen med Buskerud fylkeskommune, Fylkesmannen i Buskerud og de statlige transportetatene tatt et løfterikt initiativ til samarbeid om felles areal- og transportutvikling gjennom Buskerudby-prosjektet. De offentlige aktørene henvendte seg tidlig til næringslivet og vi har fulgt utviklingen av samarbeidet tett.
I disse dager skal de politiske organene i de nevnte kommunene og fylkeskommunen ta stilling til om det skal innledes et forpliktene 5-årig samarbeid om areal- og transport-utviklingen i Buskerudbyen. Næringslivet forventer at politikerne slutter seg til samarbeids-avtalen.

Vi tror det er gjennom samarbeidsprosjekt som Buskerudbyen at regionen kan utvikle framtidsrettede strategier som gir tilgang til virkemidler for å møte vekstutfordringene. Samferdselsdepartementet og statlige transportetater har lagt klare føringer for hvordan byområder må innrette seg for å bli prioritert økonomisk i framtiden. Konkrete forslag til et vesentlig bedre kollektivtransporttilbud, koordinert og offensiv arealpolitikk og trafikant-betaling både som bilbegrensende tiltak og som inntektskilde for å styrke alternative transportformer er tiltak som nevenes. Folk må i større grad reise kollektivt, gå eller sykle for å sikre at varer og tjenester effektivt når sitt bestemmelsested og på en slik måte at globale og nasjonale miljømål nås.

Buskerudbyen er en mulighet
De statlige etatene har allerede gitt sin tilslutning til samarbeidsprosjektet Buskerudbyen. Kommunene står nå foran en avgjørende politisk beslutningsprosess om oppstart av prosjektet fra 1.1.2010.

Det er viktig å komme i gang med forhandlinger om hva framtidens areal- og transportplan for Buskerudbyen skal inneholde. Det må arbeides effektivt om vi skal få fram konkrete planer for å bli prioritert i Nasjonal transportplan for perioden 2014-2023. Næringslivet oppfordrer til full politisk oppslutning om Buskerudbyen.

Samhandling lønner seg
Den fellesnordiske ambassaden i Berlin står fram som et lysende eksempel på hvordan samhandling over administrative grenser kan gi alle partnerne gevinst. Her har fem nasjoner bygget et praktbygg og et symbol på godt samarbeid. Hver for seg ville de nordiske nasjoner kun ha stått med hver sin beskjedne ambassade uten tilnærmelsesvis samme tiltrekningskraft.

I Stavangerområdet har kommunene lenge samarbeidet om areal- og transportstrategier - også når det gjelder å legge til rette for næringsetableringer. En felles internettportal, www.greatersstavanger.com, forteller om hvilke arealer og næringsbygg som er tilgjengelig i regionen. Dette gjør det enklere for bedriftene å finne egnede lokaliteter. Samtidig får kommunene koordinert sine strategier langt bedre. Samlet sett framstår hele regionen som profesjonell og med ressurser til å veilede bedrifter og næringsliv som ønsker å etablere seg her.

Buskerudbyen – framtidens bysamfunn
Framtidens bysamfunn må være langt mer bærekraftig enn det vi ser i dag. For både næringsliv og kommuner er konkurransekraft i stadig større grad knyttet til å være miljøvennlig. Mange virksomheter miljøsertifiserer seg for å dokumentere at de er ”grønne” og troverdige. Bærekraftige bedrifter er også konkurransekraftige bedrifter.

70 % av oss kjører bil uansett hva vi skal og hvor vi skal. Det verken er eller kan bli bærekraftig. Selv om vi skulle få langt mer miljøvennlige kjøretøy enn i dag, så er vi i framtiden avhengig av framkommelighet for å være konkurransedyktig.

Buskerudbyprosjektet handler om hva slags bysamfunn vi skal overlate til neste generasjon. Det er vesentlig at det tenkes langsiktig og helhetlig. Bordet er dekket for et visjonært samhandlingsprosjekt som kan fremme hele regionen. Ved godt samarbeid kan vi legge til rette for bærekraftig vekst, utviklingsmuligheter for næringslivet og gode levekår for regionens innbyggere.

Næringslivet har gitt Buskerudby-prosjektet sin tilslutning så langt og vi ser fram til fortsatt å være konstruktive samarbeidspartnere i prosjektet.