Tanker i tiden - bompengefinansiering

08.10.2008

Les Hans-Petter Tonums tanker rundt bompengefinansiering og om infrastrukturen både før og nå.

Ja til bompengefinansiering
Av Hans-Petter Tonum, daglig leder i Drammen Næringslivsforening

Når man fant olje i Norge på 1970-tallet, bestemte våre folkevalgte på Løvebakken seg for følgende:
- Nå skal vi ikke sløse bort alle oljepengene, men investere i utdanning, forskning og utvikling (FoU), samt effektiv infrastruktur.

Og helt siden den dagen er oljepenger investert, men ikke slik man sa åpenbart. For i årene frem til i dag har skiftende regjeringer røde som blå jevnt og trutt ført oss nærmere Europabunnen innen våre egne tre satsingsområder, i stede for mot toppen.  Jeg skal la utdanning og FoU ligge i denne omgang, selv om dagens situasjon på disse områdene for Norge og vårt næringsliv beskrives dekkende med ett eneste ord:  TRAGISK.

Like ille står det nemlig, som vi alle vet, til med infrastrukturen vår generelt og veiene våre spesielt. I verdens rikeste land kjører vi nærmest rundt på kjerreveier i forhold til hva man i dag gjør fattige land som for eksempel Portugal. EU og landene i Europa tenkte nemlig de samme tankene som våre politikere på 70-tallet. Den store forskjellen er at de gjorde noe med det. Som om ikke det var nok, har vi her på bjerget de siste 20 årene nærmest latt det gå sport i å bygge mange halvferdige veiprosjekter med marginal samfunnsøkonomisk verdi. De bare stopper i en åker der pengene tok slutt. Vi har dessverre flere eksempler på dette fra vår egen region som RV134 til Kongsberg. Først for få år siden ble dette veiprosjektet fullført etter privat finansiering fra bl.a.Kongsbergindustrien.

Et annet eksempel er Oslofjordforbindelsen.  Den er et latterlig monument på halvferdig norsk samferdselspolitikk. I utgangspunktet en super og avlastende tverrforbindelse utenom Oslo som har en stor og stadig økende trafikkmengde. Men som plutselig altså stopper i en åker, der pengene tok slutt. Derfra snirkler den seg videre gjennom tettbebygde boligstrøk og langs skoleveier, før den langt om lenge munner ut i ørkesløse køer inn mot Brakerøya. Selv om rikspolitikerne nå før Stortingsvalget om et år byr over hverandre i forhold til hvor flotte veier vi skal få i tiden som kommer, er jeg redd vi er tilbake til havrelefse og strieskjorte innen veisektoren så snart valget er over. Oslofjorforbindelsen blir nok ikke en meter lengre om vi satser på statlig finansiering. Skal det bli noen løsninger, må vi nok trå til lokalt.

På vegne av næringslivet i Drammensregionen er jeg derfor glad for at både fylkesrådmann Matz Sandman og rådmann Hans Petter Christensen i Lier kommune nå har tatt bladet fra munnen og sier det mange har tenkt, men få så langt har turt å bringe til torgs:  - Bompenger må til for å få realisert en fullføring av Oslofjordforbindelsen til Lier og Drammen.
Dette er dessverre den eneste muligheten for å få på plass dette viktige veiprosjektet i overskuelig fremtid.  Diskusjonen om disse veiløsningene har allerede holdt på i 30 år!

Næringslivet har ikke lenger råd til å vente på nødvendig infrastruktur.  Vi er naturligvis ikke grunnleggende forkjempere for nye veiavgifter som bompengefinansiering er. Staten bruker kun under 1/3-del av det de årlig tar inn på bilrelaterte avgifter til veivedlikehold og bygging av nye veier. Slik svindel hadde man trolig i annen sammenheng blitt kastet i fengsel for. Bygging av overordnet veinett som dette burde være et statlig ansvar å finansiere 100%. Men nye veiprosjekter finansieres i dag kun marginalt fra staten. Til veiløsningene som nå bygges i Tønsberg for eksempel, bidrar staten kun med ca 5%. Hele 95% må bompengefinansieres! Dette er finansieringsmalen for dagens veibygging, enten vi liker det eller ikke.

Næringslivet i Drammensregionen er helt avhengig av god infrastruktur for å være konkurransedyktige. Dagens veiløsninger, med alt for dårlig kapasitet, påfører næringslivet i vår regionen årlige ekstrakostnader på hundretalls millioner. I tillegg til forpestede boligområder, farlige skoleveier, støy og overrepresentasjon av trafikkulykker. Undersøkelse vi i Drammen Næringslivsforening har gjort, viser også at fullføring av Oslofjordforbindelsen står svært høyt på næringslivets ønskeliste. Derfor er vi altså villige til ”å spise kameler” og applauderer initiativene om bompengefinansiering for å få løsningene på plass snarest mulig.

Vi vet at bomstasjoner ikke er noen entydig positiv sak å arbeide for blant våre lokale folkevalgte. Gleden over å ha bli kvitt Kjellstadbommen for få år siden, etter hele 26 år, er stor og huskes av mange velgere. Politikerne skal derfor vite at vi i næringslivet støtter dem 100% i kampen for snarest å få fullført Oslofjordforbindelsen til Drammen og Lier, om det så må bompenger til.